Vi er ikke tilgjengelige i landet ditt akkurat nå, men vi håper å være det snart.

Home | blogg | Astma | Hva er et astmaanfall?

Hva er et astmaanfall?

Astma påvirker rundt 300 millioner personer over hele verden. Personer med denne tilstanden har betente, hovne og følsomme luftveier som kan smalne og bli tilstoppet med klebrig slim når de eksponeres for en utløser. Dette kan føre til kortpustethet, tetthet i brystet og hosting og hvesing under et astmaanfall.

Hvert tiende sekund, er det noen som har et potensielt livstruende astmaanfall. Hovedgrunnen til at et anfall vil oppstå, er når astma ikke kontrolleres riktig, slik at sjansene for at du får et astmaanfall er mye lavere når du tar astmabehandlingen din riktig.

Klinisk gjennomgått av

Daniel Atkinson, Klinisk ansvarlig

Innholdsfortegnelse

Klinisk gjennomgått av

Dr Daniel Atkinson

Klinisk ansvarlig

den 16. desember 2022.

Møt Daniel

Var denne artikkelen nyttig for deg?

Hva man skal gjøre under et astmaanfall

Å vite tegnene til et astmaanfall og hva man skal gjøre, er viktig hvis du eller noen du kjenner lider av astma. Det er også essensielt å lære hvordan man behandler et astmaanfall hvis du kommer over et, siden dette kan redde et liv. Et alvorlig astmaanfall som ikke blir bedre med hjemmebehandling kan bli en livstruende nødsituasjon.

Hvis du har et astmaanfall, bør du sitte oppreist og unngå å ligge ned. Konsentrer deg om å puste sakte og rolig, og prøv å holde deg rolig.
Ta ett puff av din lindrende inhalator (denne er ofte blå) hvert 30.-60. sekund. Ikke ta flere enn ti puff. Hvis du ikke har inhalatoren på deg, du føler deg verre etter å ha brukt inhalatoren din, eller om du føler deg bekymret på et punkt, så må du ringe ambulanse.
Hvis ambulansen bruker mer enn 15 minutter på å ankomme, så bør du gjenta prosessen ovenfor (ta et puff av din lindrende inhalator hvert 30.-60. sekund, og opptil 10 puff). Du må ikke være redd for å ringe nødetatene for hjelp. Hvis du følger trinnene ovenfor og symptomene dine forbedres, så trenger du ikke å ringe nødetatene. Likevel bør du fortsatt sette opp en akutt avtale med fastlegen din (på samme dag hvis det er mulig).

Hvis noen du kjenner har et astmaanfall, bør du hjelpe dem ved å følge trinnene ovenfor. Dette rådet er ikke det samme for de som tar SMART- eller MART-behandling. Du bør snakke med en astmasykepleier eller fastlege for råd om hva du skal gjøre hvis du tar denne behandlingen og får et astmaanfall.

Hvordan kan venner og familie hjelpe?

Venner og familie bør vite hvordan de hjelper astmapasienter i et nødstilfelle. Du bør føle deg komfortabel med å snakke med de personene du tilbringer tid med om din astmatilstand, slik at de er klar over det og kan hjelpe deg hvis det er behov.

Å skrive ned din handlingsplan for å håndtere et astmaanfall, og å dele det med de du er nær, vil hjelpe dem å vite hva de skal gjøre hvis du får et anfall sammen med dem. Å ha en kopi på telefonen din er også høyst anbefalt.

Hva forårsaker astmaanfall?

Å forstå hva som utløser dine astmaanfall kan hjelpe deg med å forhindre dem, men likevel er det mulig for alle å ha forskjellige utløsere for astmaanfall, så det kan være vanskelig å forstå fullt og helt hva som forårsaker dem.

Når det er sagt, er én av hovedårsakene til astmaanfall dårlig håndtert astma, så å holde deg på medisinen din kan potensielt redde livet ditt. Andre vanlige utløsere av astmaanfall er infeksjoner, allergier, luftforurensning, medisiner, sterke følelser, været, trening, mugg eller fuktig luft. Å ta astmamedisinene skikkelig og å kjenne til utløserne dine, vil hjelpe deg å kontrollere dine symptomer og redusere risikoen for et fremtidig astmaanfall.

Tegn på et astmaanfall

Når astmasymptomene forverres en kort periode, betyr dette at du har et astmaanfall. Astmaanfall kan komme gradvis eller plutselig. Derfor vil du i noen tilfeller, spesielt når anfallet er gradvis, ha tid til å spørre deg selv om du har et astmaanfall. Å vite hvordan du gjenkjenner et astmaanfall kan hjelpe deg eller noen du kjenner med å kontrollere sine symptomer og komme seg gjennom anfallet på en trygg måte.

Vanlige symptomer på et astmaanfall er:

hvesing
hosting
tetthet i brystet
å ha for lite pust til å snakke, spise eller sove
en rask hjerterytme
raskere pusting
tretthet
følelse av å være utslitt
svimmelhet
forvirring

I alvorlige tilfeller, kan anfallet forårsake at personer får blå fingre eller lepper, og at de besvimer.

Hvis du merker tegnene og symptomene på et alvorlig astmaanfall, og trinnene for å stoppe anfallet ikke virker, så bør du tilkalle en ambulanse på 113 for å få hjelpen du trenger.

Hva er et slow-onset-astmaanfall?

Gradvise astmaanfall er også kjent som et slow-onset-astmaanfall. Folk flest assosierer astmaanfall med at de oppstår raskt og plutselig, så å være klar over slow-onset-anfall er også viktig.

Disse gradvise anfallene er assosiert med progressive pustevansker. Heldigvis, i motsetning til plutselige astmaanfall (som kan bli alvorlige innen minutter), vil personer som opplever et slow-onset-anfall ha mer tid til å oppsøke hjelp eller følge de nødvendige trinnene for å lette symptomene deres.

Hva skjer ved et astmaanfall?

For å forstå hva som skjer ved et astmaanfall, må vi forstå litt om den biologiske oppbygningen av lungene. Lungene er komplekse organer som har en spesifikk struktur som tillater dem å arbeide effektivt.
Inne i lungene er de større luftveiene belagt med brusk, slik at de ikke kollapser. De mindre luftveiene (bronkiene og bronkiolene) mangler denne støtten. Muskulære rør utgjør de mindre luftveiene, og mange slimutskillende celler finnes i veggene deres.
Når du får et astmaanfall, vil luftveiene dine bli betente og hovne. Dette vil føre til at musklene rundt luftveiene trekker seg sammen, og at det produseres ekstra slim, som vil blokkere de mindre luftveiene som inneholder de slimutskillende cellene og mangler bruskstøtte. Sammentrekninger og slimutskillelse vil snevre inn de bronkiale (puste-) rørene, som hindrer luftstrømmen og gjør det vanskeligere å puste. Derfor vil mange streve med å trekke pusten, oppleve tetthet i brystet, og vil hvese og hoste når de har et astmaanfall.

Finnes det behandling for astmaanfall?

Det finnes ingen kur for astma ennå, men å ta den rette medisinen kan hjelpe deg å kontrollere symptomene dine så du kan leve normalt og ha en aktiv livsstil.

Hvis du får et astmaanfall, så finnes den første behandlingen i form av en lindrende inhalator. Denne inneholder medisin som kan hjelpe deg med å puste lettere. Hvis din lindrende inhalator ikke reduserer symptomene dine under et astmaanfall, må du på sykehus.

Hvilken astmaanfall-behandling gis på sykehuset?

Når du kommer til akutten, er det første du må gjøre å registrere deg. Hvis du kommer dit i ambulanse, vil et medlem av teamet registrere deg. Dette vil inkludere personlige detaljer, som navnet ditt, adressen din og grunner for at du besøker akutten. Noen sykehus vil ha en separat akuttavdeling for barn.

Når du er registrert, vil en sykepleier eller lege foreta en forhåndsvurdering. Vurderingen vil fastslå behandlingen din, som kan inkludere en forstøver eller steroider. En forstøver tillater deg å inhalere flytende medisin i form av en “tåke”, mens steroider hjelper å roe ned og redusere hevelsen og betennelsen, og lindrer symptomene ved et astmaanfall. Steroider gis vanligvis i flytende form eller tabletter. I hastesaker vil de bli gitt gjennom en kanyle (en lite rør i en vene på baksiden av hånden din), eller bli injisert inn i en vene.

For at det medisinske teamet skal få en klar forståelse av symptomene dine, kan de ta scanninger og røntgen. Resultatene derfra vil tillate leger å utelukke eller behandle infeksjoner, blokkasjer, hjertesvikt, lungefibrose (lungearr) og svulster. Når du har blitt utskrevet fra sykehuset, bør du booke en time med fastlegen din eller en astmasykepleier kort tid etter.

Hvordan forhindre astmaanfall?

Hvis du ønsker å vite hvordan du stopper et astmaanfall, er den beste tingen du kan gjøre å forhindre det fra å skje i det hele tatt.
Hvis du merker at astmasymptomene dine forverres, ikke ignorer dem. Dette kan være den første indikasjonen på at astmaen din er dårlig håndtert.
Sjekk din egen inhalatorteknikk regelmessig. Du bør også dra på en regelmessig astmasjekk med legen din eller en astmasykepleier der de sjekker teknikken din også.
Hvis du har resept på noen annen medisin for en annen tilstand, sjekk at den passer for folk med astma.
Hvis det er mulig, prøv å identifisere hva som utløser dine astmasymptomer, og unngå dem så mye du kan.
Å ha en sunn livsstil ved å trene ofte, ha et sunt kosthold, ikke røyke og å ta vaksiner (som influensavaksinen og pneumokokkvaksiner) kan også redusere risikoen for et astmaanfall.
Snakk med venner og familie om tilstanden din, slik at de kan hjelpe deg med å få øye på problemer.
Er astmahandlingsplanen din oppdatert? Hvis du er usikker, snakk med legen eller astmasykepleieren din.

Håndter din astma på abonnement

Som vi allerede har nevnt, er den beste måten å unngå et astmaanfall å holde astmaen din godt håndtert. Hvis du er bekymret for at astmaen din ikke er godt nok kontrollert bør du snakke med en lege. Legen kan hjelpe deg med å velge den beste behandlingen for tilstanden din, og til og med få deg over på en ny inhalator hvis vedkommende tror at en annen kan fungere bedre for deg. Finn ut mer om abonnementsalternativer for astma og vår etterbehandlingstjeneste.

Hvordan vi innhenter informasjon.

Når vi gir deg statistikk, data eller en konsensus, så forteller vi deg hvor de stammer fra. Vi anser kun data fra anerkjente kilder som klinisk pålitelige. Det gjelder blant annet statlig finansierte helseorgan, fagfellevurderte medisinske tidsskrift eller anerkjente analyse- eller dataorgan. Les mer om dette i vår redaksjonelle politikk.

Snakk med oss om din helse

Har du et tema du ønsker at vi skal ta opp i en kommende artikkel? Si fra til oss.

Meld deg på vårt nyhetsbrev, så får du nyttig informasjon rett i innboksen.

Vi tilpasser helsetjenester til deg. Meld deg på vårt nyhetsbrev og få tilsendt spesifikke helseartikler som utgjør en forskjell.

Tilbake til toppen

Ansvarsfraskrivelse: Denne informasjonen er ikke ment som en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Hvis du lurer på noe eller er bekymret for din helse, må du snakke med en lege.