Redaksjonell politikk

Når vi lager innhold, følger forfatterne våre en prosess som sikrer at det du leser er:

• relevant
• korrekt
• klinisk godkjent
• og lett å forstå

Før noe blir lagt ut på siden gjør vi vår egen research for å finne ut hva du har interesse i å vite. Dette gjør vi ved bruk av verktøy som hjelper oss med å finne ut hvilke søk folk foretar mest rundt bestemte emner. Og dette gir oss en pekepinn på hvilke områder vi bør dekke i innholdet vårt. Sånn sett får du den mest relevante informasjonen (og mest sannsynlig svar på spørsmålet du skrev inn i søkefeltet på Google).

Når vi dekker et emne, prøver vi å gi et så balansert syn på tilgjengelig informasjon som vi kan. For å få til dette bruker vi ulike kilder når vi skriver og sørger for at vi presenterer et nøyaktig bilde av et gitt helsetema.

Dette inkluderer blant annet kliniske studier og forsøk, samt informasjon fra uavhengige helseorganisasjoner, staten eller statlige organisasjoner, eller utdanningsorganer som universiteter.

Noen eksempler på kilder vi bruker:

• medisinske eller vitenskapelige tidsskrifter
• Electronic Medicines Compendium (emc)
• British National Formulary (BNF)
• National Institute for Health and Care Excellence (NICE)
• Medicines and Healthcare products Regulatory Agency (MHRA)
• og NHS

Etter at innholdet er skrevet går det gjennom en redaksjonell kontroll av innholdsteamet, før det blir vurdert av et medlem av det kliniske teamet (en lege eller en farmasøyt).

For åpenhet kan du alltid se hvilket medlem av det kliniske teamet som har vurdert siden som vises. Du finner også en lenke til deres profil, hvor du kan se deres legitimasjon og registreringsnummer.

Når vi skriver, prøver vi så godt vi kan å bruke klart språk. Når vi bruker et medisinsk begrep, sørger vi for å forklare hva det betyr.

Når innholdet har gått gjennom disse kontrollene, publiserer vi det slik at du kan lese det.

Vi lærer stadig mer om helse og medisin. Vanligvis blir ny informasjon tilgjengelig i forbindelse med gjennomføring av ny forskning. Sånn sett oppdaterer vi publisert innhold stadig vekk.

Hvert annet år gjennomfører vi en generell gjennomgang av innholdet vårt for å sikre at det er oppdatert og nøyaktig, og foretar endringer der det er nødvendig. Denne gjennomgangen utføres av et medlem av innholdsteamet og et medlem av det kliniske teamet.

Hver side inneholder et datostempel som viser når den sist ble oppdatert.

Når vi gir deg statistikk, data eller en konsensus, så forteller vi deg hvor de stammer fra. Vi innhenter vår informasjon kun fra kilder vi anser som pålitelige og nøyaktige. Hvis noe er en projeksjon eller et estimat, så forteller vi deg det.

Vi utfører noen kontroller før vi bruker data eller informasjon fra en tredjepart i vårt innhold:

Vi kontrollerer antall respondenter eller størrelsen på datasettet. Hva vi anser som pålitelig avhenger av hva som måles, men som en generell regel anser vi datasett (eller delsett av en større studie) som inneholder færre enn 50 respondenter, som klinisk upålitelige.

Noen ganger formidler vi informasjon fra datasett av denne størrelsen eller mindre i tilfelle de er av betydning fra et anekdotisk perspektiv eller som et uformelt sosialt eksperiment. Men når vi gjør dette, så forklarer vi at den informasjonen er innhentet fra et lite datasett, slik at den muligens ikke er klinisk pålitelig.

Vi anser kun data fra anerkjente kilder som klinisk pålitelige. Noen eksempler er:

• statlig finansierte helseorgan som UK NHS eller NICE.
• et anerkjent analyse- eller dataorgan som YouGov eller ONS.
• fagfellevurderte medisinske eller vitenskapelige tidsskrifter.
• en offentlig finansiert helseorganisasjon
• et internasjonalt anerkjent farmasøytisk selskap (eksempelvis kliniske studier)

I tilfelle vi referer til noe som vi ikke anser som klinisk pålitelig (noe som i blant er nødvendig for å adressere en upålitelig påstand eller konsensus), så kommer vi til å få frem vårt syn på disse dataene.

Dersom vi mener en kilde har en kommersiell interesse, eller det kommer frem i kilden, så vil du få vite dette.

Vi innhenter informasjon kun fra kilder som har blitt fagfellevurdert, eller vurdert av en lege eller vårt kliniske team.

Det tar tid å samle inn data og utføre studier. Og mennesker som er ansvarlige for dette fortjener æren.

Vi referer alltid til kilder som vi bruker slik at det kommer tydelig frem i teksten hvor informasjonen er hentet fra. Vi bruker Harvard-stil når vi referer til kilder, som innebærer at vi oppgir forfatter, samt når og hvor kilden er publisert. I tillegg oppgir vi en lenke til kilden der det er mulig.

Fra tid til annen utfører vi vår egen forskning ved å bruke data som vi har samlet inn. Når vi gjør det, så vil det komme tydelig frem i teksten.

Du vil få vite:

• hvordan dataene ble samlet inn, og hvem som står bak datainnsamlingen, uten at det går ut over personvernet til vedkommende
• hvilken metode vi brukte for å komme frem til en hypotese
• og hvem som verifiserte dataene der det var aktuelt

Vi rådfører oss også med en lege angående vår modellering og datainnsamling, samt etter å ha dannet oss en hypotese, for å sikre at all informasjon som vi publiserer, er pålitelig.

I blant utfører vi mindre studier eller sosiale eksperimenter med bestemte personer (eksempelvis idrettsutøvere eller personligheter), og røper identiteten til personen(e) som deltar. Men vi gjør dette kun med samtykke fra personen(e) det gjelder.

Ellers bruker vi ikke å publisere personopplysninger som kan identifisere deltakerne når vi utfører vår egen forskning.

Vi er ikke tilknyttet til noen spesifikke merker eller farmasøytiske selskaper. Målet vårt er å tilby et så bredt utvalg av behandlinger som mulig, samtidig sikre at de er trygge og rimelige for brukerne våre.

Vi prøver derfor å være så objektive som mulig, og markedsfører ikke et spesifikt merke fremfor et annet.

Vi vet at prisene er av betydning for deg. Derfor vil du få vite om en bestemt behandling er rimeligere enn en annen.

Vi vet også hvor viktig det er for deg å få effektive behandlinger. Derfor presenterer vi informasjon om effektivitet fra kliniske studier. Noe som kan være en god indikasjon på at en type behandling er mer effektiv enn en annen.

Du vil bestandig få vite hvor du finner mer detaljert informasjon slik at du kan lese den selv.

Treated tilbyr en tjeneste, og vi annonserer vår merkevare gjennom vår nettside og sosiale medier. Ved å gjøre dette kan vi indirekte fremme bruken av våre leverandører og samarbeidspartnere. Men om vi har et forhold til en ekstern leverandør, så røper vi det.

Vi kan gi deg informasjon om tilgjengelige tjenester fra andre organisasjoner som veldedige organisasjoner eller offentlige helseorganisasjoner, som en kilde for ytterligere hjelp. Men vi støtter ikke andre kommersielle tjenester enn våre egne, eller som tilbys av våre samarbeidspartnere.

Vi er forpliktet til å ivareta ditt og våre samarbeidspartneres personvern. Så vi kommer aldri til å dele personopplysninger eller annen informasjon som kommer frem under samtaler med oss.

Vi bruker kommentarer eller sitater fra en talsperson eller helsepersonell kun i tilfelle vedkommende samtykker til dette.

Du er deg, og du er helt unik. Og vi tror at kliniske råd ikke er en mal som passer for alle.

Slik at selv om innholdet på vår nettside anses som pålitelig, nøyaktig og nyttig, så er det ikke helseråd. Det som fungerer best for deg må du og legen finne ut av sammen under en konsultasjon.

Du må alltid henvende deg til en lege eller kliniker dersom du er usikker på noe eller har et helserelatert spørsmål.

Vi skriver innholdet vårt til deg.

Så om vi går glipp av noe, vil vi gjerne vite det.

Hvis du finner noe du mener er spesielt nyttig eller mindre nyttig, så ønsker vi at du gir oss tilbakemelding om det.

Vi ønsker at du gir oss tilbakemeldinger uavhengig av om du er en bruker av vår tjeneste, en tilfeldig leser eller en helsepersonell.

Du kan gjøre dette ved å kontakte oss via e-post eller sosiale medier.