Astma

Årsaker til Astma, utløsere og symptomer

Selv om astma er en utbredt tilstand i dag, er det fortsatt mange feiloppfatninger om hvordan den påvirker enkeltpersoner og hvilke enkeltpersoner den har en innvirkning på. Noen mener at astma bare er et problem som oppstår i barndommen som man vokser av seg, mens andre feilaktig tror det er et psykologisk syndrom utløst av stress og angst.

Astma er imidlertid en kronisk lungesykdom som kan ramme alle typer mennesker fra alle samfunnslag, både i barndommen og i voksen alder. Men hvordan vet du om du har astma?

Astmasymptomer kan variere sterkt hos voksne, og astmatype kan også variere. For noen er astma en plage, mens for andre kan det være en daglig kamp.

Klinisk gjennomgått av

Craig Marsh, Foreskrivende farmasøyt

Innholdsfortegnelse

Klinisk gjennomgått av

Mr Craig Marsh

Foreskrivende farmasøyt

den 16. desember 2022.

Møt Craig

Var denne artikkelen nyttig for deg?

Hva er Astma?

Astma er en kronisk tilstand av lungene som forårsaker overømfintlighet i luftveiene og gir ulike symptomer som tung pust eller hvesing.

Ved astma kan luftrørene som transporterer luft inn og ut av lungene bli betente og forsnevret.

Astma er en av de vanligste tilstandene som rammer barn og ofte mange voksne. Ifølge en rapport fra 2019 er faktisk over 260 millioner mennesker diagnostisert med astma på verdensbasis. Det er nesten fire ganger så mange som hele befolkningen i Storbritannia.

Hva kommer astma av?

Så, hvordan får man astma? Sannheten er at de eksakte årsakene til astma ikke er helt avklart og forblir ukjente. Vi beklager, det er ikke mye til hjelp, det vet vi.
Selvsagt finnes det utallige teorier om hva som er årsaken til astma. Astma kan potensielt være utløst av genetiske og miljømessige årsaker, som for eksempel forurensing.
Det er til og med studier som teoretiserer at moderne standarder for hygiene spiller en rolle i utviklingen av astma. Ifølge ‘’hygienehypotesen’’, vil det å være for ren hindre lungene fra å ‘’lære’’ hvordan de skal forsvare seg mot allergener.
Men ikke slutt å vaske hendene dine ennå. Det finnes for øyeblikket ikke nok vitenskapelig bevis for å bekrefte disse teoriene. Når det er sagt, vet vi mye mer om årsakene til astmasymptomer.

Astmasymptomer

Astmasymptomer varierer sterkt fra individ til individ, så det er viktig at du kjenner til de ulike tegnene i tilfellet du tror du kan være en astmatiker.

Hoste
Kortpustethet eller tetthet i brystet
Slimproduksjon
Hvesing i brystet

Hoste

Sliter du med hoste på grunn av astma? Det er normalt sett ikke et vanlig forekommende symptom, men hoste kan oppstå ved utilstrekkelig kontrollert astma.

Symptomer på astmahoste inkluderer vanligvis en tørr, irriterende hoste som er vedvarende eller tilbakevendende. Du kan imidlertid også oppleve en astma-produktiv hoste, som danner seigt, blankt slim. Denne typen hoste er generelt et symptom på ukontrollert astma.

Hva utløser en astmahoste?

Det er viktig å vite hva som utløser astmahoste og oppblussing for å forebygge et astmaanfall. Ting som utløser astma inkluderer:

Utendørsallergener (pollen)
Innendørsallergener (støv, dyrehår)
Visse legemidler
Miljøirritanter (forurensing, røyking)
En forkjølelse eller influensa
Værforhold (kulde, fuktighet, årstidsendringer)
Stress
Trening (astma bør imidlertid ikke forhindre deg fra å delta i fysiske aktiviteter)

Dersom du plages av astma mer enn to ganger i uka, kan det være et tegn på at du har ukontrollert astma og bør oppsøke hjelp hos en spesialist.

Hvilke faktorer gjør astmahoste verre om natten?

Mange astmasymptomer kan forverres om natten, spesielt hoste. Den eksakte årsaken til forverring av symptomer om natten er ukjent. Likevel teoretiserer visse studier at hoste om natten kan utløses av en liggende stilling, kaldere temperaturer eller hormonelle endringer under søvnen.

Når det er sagt, er forverring av astmasymptomer i løpet av natten vanligvis en indikasjon på astma som er utilstrekkelig kontrollert. På lang sikt kan ukontrollert astma føre til andre helseproblemer og komplikasjoner. Derfor er det best å ta seg en tur til fastlegen eller en spesialist om du opplever forverring av astmasymptomer om natten.

Kortpustethet

Et annet vanlig symptom ved astma er at man strever med å puste eller blir lett tungpustet. Astmatikere kan oppleve at det blir vanskeligere å puste ved fysisk anstrengelse, og kan streve med å ta dype åndedrag.

Hvesing

Noen astmatikere opplever små pipe- eller hveselyder på slutten av utpusten. Det kommer av at luftveiene er innsnevret noe som gjør det vanskeligere for luften å strømme ut, og det gir en hveselyd.

Slimproduksjon

Opphosting av slim kan være et tegn på betente luftveier på grunn av ukontrollert eller forverret astma.

Hvordan diagnostiseres astma?

Selv om vi kan hjelpe ved å tilby behandlingsvalg for din astma eller hjelpe deg å få tilbake kontrollen over din astma, kan vi ikke gi deg en diagnose. Dersom du opplever astmasymptomer, er det svært viktig å få stilt en klinisk diagnose av astma fra en lege eller astmaspesialist.

Det finnes også ressurser på nettet som kan bidra til å gi deg en bedre forståelse av dine symptomer, men hvis du opplever nye symptomer bør du imidlertid ta det opp med fastlegen din, slik at vedkommende kan bekrefte en astmadiagnose og tilby behandling.

Fastlegen din kan spørre deg om din sykehistorie, din livsstil eller din families sykehistorie for å få bedre forståelse av tilstanden din. For å fastsette en diagnose må vedkommende i tillegg utføre noen undersøkelser, som en toppstrømtest eller en spirometriundersøkelse, for å måle lungefunksjonen din eller se om du har betennelse eller inflammasjon i lungene.

Dersom du får stilt diagnosen, kan det hende du må gå til regelmessige kontroller hos fastlegen din eller en astmasykepleier for å sikre tilstrekkelig god behandling.

Hvordan vet man at man har astma?

Dersom du har noen av symptomene nevnt ovenfor, er det godt mulig at du har astma. Rådfør deg med fastlegen din for å få stilt en formell diagnose. Vedkommende vil være i stand til å utføre noen tester for å finne ut hvordan du best kan mestre tilstanden din.

Metoder som brukes for å fastsette en astmadiagnose inkluderer:

Toppstrømstest - innebærer å teste lungefunksjonen ved å måle topphastigheten på luften du puster ut.
En spirometriundersøkelse - et apparat som måler hvor raskt man klarer å puste ut og hvor mye luft man klarer å beholde i lungene på en bestemt tid.
FeNO-test - et apparat som måler nivået av Nitrogenoksid (NO) i utpust (gir et uttrykk for grad av inflammasjon i lungene).

Forskjellige typer astma

Visste du at det finnes flere typer astma, og for mange av disse typene er det ulike ting som utløser et anfall? Dette høres ganske skremmende ut, men du vil bli lettet over å få vite at de fleste typene krever samme behandling og omsorg.

Når det er sagt, er det viktig at du finner ut hvilken type du har for å holde symptomene under kontroll og forhindre oppblussing av tilstanden.

Barndomsastma

Det er i hovedsak barn som utvikler astma. Noen barn som blir diagnostisert med astma vokser av seg symptomene når de blir eldre, eller i det minste opplever en betydelig forbedring av dem.

Treningsindusert astma

Dersom du ikke er diagnostisert med astma men opplever astmasymptomer under trening, kan det hende at du har treningsindusert astma. Det påvirker i hovedsak eliteidrettsutøvere eller personer som driver med fysisk aktivitet i kalde miljøer, denne type astma gir andpustenhet, hoste eller tretthet under eller etter trening.

Treningsindusert astma kan behandles med ulike typer inhalatorer. Hurtigvirkende inhalatorer brukes vanligvis mest før man trener som et forebyggende tiltak. De administreres før fysisk aktivitet eller andre langtidsvirkende bronkodilatorer.

Allergisk astma

Allergisk astma er – ganske selvforklarende – utløst av allergener , som pollen, dyr, eller støvmidd. Det kan håndteres med en inhalator for akutte anfall og ved at man unngår disse utløserne så langt det lar seg gjøre.

Sesongastma

For noen mennesker blusser astmasymptomer opp kun i visse sesonger. For eksempel kan de forekomme om våren når det er mye pollen i luften eller om vinteren når temperaturen synker. Sånn sett trenger du kanskje bare å administrere astmamedisinen din i de nevnte sesongene om du har sesongastma.

Ikke-allergisk astma

Denne mindre vanlige astmatypen har ingen klare årsaker. Det er i motsetning til allergisk astma ingen utløsere i luften som forårsaker symptomer. Det utvikler seg ofte senere i livet og kan være mer alvorlig enn allergisk astma.

Yrkesastma

Yrkesastma skyldes vanligvis eksponering for allergener. Dersom du jobber i et miljø med allergener i luften og opplever astmasymptomer kun mens du er på jobb, kan det hende du har yrkesastma.

Eksempler på arbeidssteder som kan utløse yrkesastma er byggeplasser, bakerier (mel i luften), eller helsevesenet (støv på latexhansker).

Vanskelig astma

Vanskelig astma refererer til astma som er vanskelig å håndtere eller kontrollere. Andre helseproblemer kan forårsake vanskelig astma, som for eksempel allergier, eller det kan oppstå som følge av at man glemmer å administrere riktig medisin.

Symptomer på vanskelig astma inkluderer:

Vedvarende hoste som ikke forsvinner.
Bruk av en lindrende inhalator tre eller flere ganger i uka.
Hyppige astmaanfall.

Alvorlig astma

Tidligere kjent som ‘skjør astma’, refererer denne typen til astma som plutselig og uforventet forverres. Alvorlig astma er ikke så lett å håndtere med standard astmabehandling og kan kreve at den enkelte tar nye typer medisiner kalt biologics (biologiske legemidler).

Hvis du opplever noe av følgende, kan det hende du har alvorlig astma:

Du opplever veldig hyppige astmaanfall.
Du har pågående symptomer til tross for at du administrerer riktige doser av inhalatoren eller medisinen din.
Du bruker din lindrende inhalator mer enn tre ganger i uken.

Astma hos voksne

Astmasymptomer hos voksne er de samme som for andre varianter av astma. Imidlertid oppstår ulike varianter av astma generelt i barndommen.

Noen mulige årsaker til astma hos voksne er røykeksponering (enten gjennom røyking eller passiv røyking), hormonelle endringer (bare med kvinnelige hormoner), stress eller til og med yrkesastma (se ovenfor).

Komplikasjoner ved astma

Selv om det er en kronisk tilstand, kan astma enkelt håndteres og kontrolleres med medikamentell behandling og profesjonell støtte. Ukontrollert astma kan imidlertid skape problemer innimellom.

Vanlige komplikasjoner ved astma inkluderer:

Føler seg trøtt hele tiden.
Stress, angst eller depresjon.
Lungebetennelser (som pneumoni).
Forstyrrelser i ditt daglige liv på grunn av uplanlagte fastlege- eller sykehusbesøk.
Veksthemming hos barn.
Astmaanfall.

Symptomer på et astmaanfall

Dersom du er usikker på hvordan et astmaanfall føles, er disse noen av symptomene du bør se etter:
Det blir vanskeligere for deg å håndtere astmaen, noe som gir økt andpustenhet, hoste, hvesing eller tetthet i brystet.
Inhalatoren/behandlingen din hjelper ikke mot disse symptomene.
Du er for andpusten til å snakke ordentlig, spise eller sove.
Du strever hardt med å puste.
Din toppstrømsavlesning er lavere enn normalt.
Barn kan klage på mage- eller brystsmerter.
Det er verdt å merke seg at disse symptomene gradvis bygger seg opp over tid, vanligvis over flere timer eller dager.
Dersom du opplever et astmaanfall, bør du:
Sitte oppreist (ikke legge deg ned) og prøve å ta sakte, dype åndedrag.
Utløse et puff av inhalatoren din hvert 30-60 sekund, maksimalt 10 puff.
Dersom du ikke har en inhalator tilgjengelig og du føler at symptomene ikke roer seg ned, ring 113 for ambulanse.
Mens du venter på ambulanse, gjenta trinn 2 etter 15 minutter.
Astmaanfall kan virke skremmende, men det er viktig å holde roen og følge trinnene beskrevet ovenfor.

Få råd om astmabehandling

Selv om astma kan kontrolleres godt med en inhalator eller medisiner, er det ikke uvanlig at pasienter bruker litt tid på å finne den behandlingsmetoden som er tilpasset deres behov.

Hvis du har blitt diagnostisert med astma, men ønsker å utforske andre behandlinger eller en bedre måte å holde styr på reseptene dine, snakk med en lege. Enten du ønsker å bytte inhalatorer eller utforske andre medikamentalternativer, får du den støtten og veiledningen du trenger for å ta de rette valgene angående din behandling.

Denne siden ble klinisk gjennomgått av Mr Craig Marsh, Foreskrivende farmasøyt den 16. desember 2022. Neste gjennomgang av innholdet er forventet den 16. desember 2024.

Hvordan vi innhenter informasjon.

Når vi gir deg statistikk, data eller en konsensus, så forteller vi deg hvor de stammer fra. Vi anser kun data fra anerkjente kilder som klinisk pålitelige. Det gjelder blant annet statlig finansierte helseorgan, fagfellevurderte medisinske tidsskrift eller anerkjente analyse- eller dataorgan. Les mer om dette i vår redaksjonelle politikk.

La oss hjelpe deg med å velge bedre.

Tilbake til toppen

Astma

Årsaker til Astma, utløsere og symptomer

Var denne artikkelen nyttig for deg?

Hva er Astma?

Hva kommer astma av?

Astmasymptomer

Hoste

Hva utløser en astmahoste?

Hvilke faktorer gjør astmahoste verre om natten?

Kortpustethet

Hvesing

Slimproduksjon

Hvordan diagnostiseres astma?

Hvordan vet man at man har astma?

Forskjellige typer astma

Barndomsastma

Treningsindusert astma

Allergisk astma

Sesongastma

Ikke-allergisk astma

Yrkesastma

Vanskelig astma

Alvorlig astma

Astma hos voksne

Komplikasjoner ved astma

Symptomer på et astmaanfall

Få råd om astmabehandling

La oss hjelpe deg med å velge bedre.

Legg til en behandling for å sammenligne

Foreslå en behandling

Spør eller foreslå noe.

Fortell oss om et problem

Hva likte du med den?

Hva likte du ikke med den?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få siste nytt om og mer.

Astma

Årsaker til Astma, utløsere og symptomer

Var denne artikkelen nyttig for deg?

Hva er Astma?

Hva kommer astma av?

Astmasymptomer

Hva utløser en astmahoste?

Hvilke faktorer gjør astmahoste verre om natten?

Hvordan diagnostiseres astma?

Hvordan vet man at man har astma?

Forskjellige typer astma

Komplikasjoner ved astma

Symptomer på et astmaanfall

Få råd om astmabehandling

La oss hjelpe deg med å velge bedre.

Legg til en behandling for å sammenligne

Foreslå en behandling

Denne behandlingskategorien er ikke forenlig med det kjønnet du har valgt.

Behandling under vurdering

Du har behandlinger som venter

Se behandlingsalternativer

Du har fått behandling for dette.

Du har denne på pause.

Spør eller foreslå noe.

Fortell oss om et problem

Hva likte du med den?

Hva likte du ikke med den?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få siste nytt om og mer.

Bekreftelse av identitet

Betalingen gikk ikke gjennom

Din behandling

Velg det landet du ønsker levering til