Vi er ikke tilgjengelige i landet ditt akkurat nå, men vi håper å være det snart.

erektil dysfunksjon

Hva er erektil dysfunksjon?

Erektil dysfunksjon er en relativt vanlig tilstand. Det er der en mann ikke klarer å få eller opprettholde en ereksjon som er stiv nok (eller varer lenge nok) for sex.

Symptomer på erektil dysfunksjon kan variere fra sporadiske til hyppige. Sannsynligheten for impotens hos menn øker med alderen, men det kan også oppstå hos yngre menn.

Men hva betyr erektil dysfunksjon med tanke på vår helhetlige helse, og hva betyr ED for våre sexliv? Er det permanent, og hva kan vi gjøre med det?

Klinisk gjennomgått av

Daniel Atkinson, Klinisk ansvarlig

Symptomer på erektil dysfunksjon

ED-symptomer kan variere i alvorlighetsgrad, og kan påvirke ulike menn på ulike måter. Symptomer på erektil dysfunksjon og andre problemer indirekte koblet til det kan være:

Symptomer	Detaljer
Evnen til å delvis oppnå en ereksjon, men ikke hele tiden.	Din penis øker i størrelse når du føler deg opphisset eller seksuelt stimulert, men ikke hver gang du ønsker å ha sex.
Evnen til å oppnå en ereksjon, men den varer ikke lenge nok.	Du evner å oppnå en delvis eller full ereksjon, men ikke en som varer lenge nok for sex. Etter litt tid er ikke ereksjonene dine så harde som de burde være for penetrasjon.
Ikke evnen til å oppnå en ereksjon i det hele tatt.	Du er opphisset eller seksuelt stimulert, men du klarer ikke å oppnå noen ereksjon i det hele tatt.
Nedsatt sexlyst.	Tap av sexlyst betyr at du ikke er interessert i å ha sex eller få en ereksjon. Kan kobles til problemer i forholdet, stress, tretthet eller underliggende helseproblemer.
Følelse av nedstemthet.	Når den manglende evnen til å få eller opprettholde en ereksjon akkompagneres av følelser av utilstrekkelighet eller nedsatt humør.

Innholdsfortegnelse

Klinisk gjennomgått av

Dr Daniel Atkinson

Klinisk ansvarlig

den 09. desember 2022.

Møt Daniel

Var denne artikkelen nyttig for deg?

Når er ereksjonsproblemer ED?

Erektile lidelser er vanlige, og påvirker antakelig flesteparten av menn på et punkt i livene deres.

Hvis det bare skjer sporadisk, er det vanligvis ikke noe å bekymre seg over. Hvis du kan fortsette med komfortabel og regelmessig sex etter en episode med ED, trenger du antakelig ikke å snakke med en lege eller å ta saken videre. Det var sannsynligvis bare en isolert hendelse.

Men om du har merket at ereksjonenes kvalitet sakte har gått ned over tid, eller at du mister ereksjonen midt i sexakten, og det har begynt å skje oftere enn tidligere – så kan disse være tegn på pågående fysisk ED. Dette er typen impotens som blir mer sannsynlig med alderen.

Dine muligheter for å få hjerte- og karsykdommer øker med alderen. Dette kan skyldes valg av livsstil, underliggende helsetilstander, eller det kan være nedarvet hvis hjerteproblemer ligger i slekta. Med dette vil det å merke en semi-erigert penis noen ganger eller hele tiden, eller ED-symptomer, også bli mer sannsynlig. Dette er fordi ereksjoner avhenger av god blodstrømning og vaskulær funksjon.

Hvis du har strevd med ED-symptomer under sex, men du klarer å masturbere, eller du våkner opp med harde ereksjoner om morgenen (også kjent som morgenbrød), kan dette være et tegn på at typen ED du har er mer psykologisk.

Psykologisk, eller psykogenisk, ED kan stamme fra mentale helse-problemer som depresjon eller angst, men de kan også forårsakes av presset eller stresset som kommer av idéen av å prestere seksuelt.

Alkohol og rusmidler kan påvirke kvaliteten av ereksjonene. Så hvis du har den ekstra drinken for “nederlandsk mot”, eller for å redusere dine hemninger, husk at du kan gjøre det vanskeligere å bli hard.

Hvordan ser erektil dysfunksjon ut?

Erektil dysfunksjon er ikke alltid lett å gjenkjenne. Enhver mann kan oppleve erektil dysfunksjon, og det kan være vanskelig for leger å avgjøre at du har det, basert på at det bare har skjedd én eller to ganger.

ED handler mer om hva du merker over tid, og hvordan det får deg og din partner til å føle seg. Så for å gi en diagnose, vil en lege mest sannsynlig stille en rekke spørsmål som kan inkludere ting som:

Hvor ofte opplever du ereksjonsproblemer?
Hvor hard blir din penis vanligvis når du er opphisset?
Hvor ofte klarer du å penetrere din partner under sex?
Nyter du seksuelt samleie?
Hvor ofte har du følt seksuell lyst?

Men de kan også spørre deg om du har noen underliggende helsetilstander, eller om medisiner du tar. Dette er fordi disse tingene kan påvirke evnen til å få eller opprettholde en ereksjon. De kan også be deg om å loggføre dine opplevelser med ED, eller de kan teste dine nattlige ereksjoner for å differensiere fysiske årsaker fra psykiske.

Andre varseltegn på erektil dysfunksjon

Tegnene på erektil dysfunksjon er ikke alltid tydelige eller rett frem. De klassiske og lett gjenkjennelige symptomene inkluderer å bare klare å bli delvis erigert, å bli hard, men ikke lenge nok til å ha sex, eller en manglende evne til å få en ereksjon i det hele tatt.

Men det finnes andre varseltegn på erektil dysfunksjon å se opp for. Ett eksempel er tap av libido eller seksuell appetitt. Å definere sunn libido er også vanskelig fordi det er delvis subjektivt. Vi definerer alle seksuell oppfyllelse forskjellig. Men som en tommelfingerregel, hvis din manglende seksuelle interesse blir plagsom eller går utover din livskvalitet – så bør du diskutere det med legen din.

Vanlige årsaker til lav eller nedsatt libido kan inkludere problemer i forholdet. Å være for kjent med partneren, mangel på seksuell tiltrekning, mye krangling eller uløste konflikter kan alle bidra til lav libido. Seksuelle problemer som prematur ejakulasjon eller erektil dysfunksjon kan også påvirke libido. For eksempel, hvis du strever ofte med å få en ereksjon – så kan det få deg til å ville unngå sex i det hele tatt, heller enn å adressere problemet.

Andre varseltegn som kobles til ED kan inkludere mental helse-problemer. Depresjon, angst, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller personlighetsforstyrrelse kan alle bidra til ED-symptomer og lav eller redusert libido.

Finnes det ulike typer erektil dysfunksjon?

Mannlig impotens eller ED-problemer faller normalt sett inn i to typer, selv om man noen ganger kan ha en blanding av begge.

Hvis du kan få en ereksjon, men ikke kan opprettholde den under sex, bare får en delvis ereksjon eller du ikke klarer å få en ereksjon i det hele tatt – og du merket disse endringene gradvis og over tid – så kan du oppleve fysisk ED.

En fysisk ED-lidelse forårsakes av noe som påvirker blodets evne til å fylle to kamre i penis kjent som corpus cavernosum. For at ereksjoner skal oppstå, må blodårer utvide seg når man er opphisset, og så trekke seg sammen igjen når penis er fylt, og dette hjelper deg med å holde deg stiv. Likevel kan dårlige valg av livsstil og visse helsetilstander skade blodårene, som dermed gjør det vanskeligere å oppnå ereksjoner.

Den andre “typen” for mannlig impotens er når det er forårsaket av noe psykologisk. Mentale helseproblemer eller ting som prestasjonsangst kan bidra til ED-symptomene.

Noen ganger kan både fysiske og psykogeniske faktorer spille en rolle i å påvirke ED-symptomer.

Vanskeligheter med å få ereksjon

Hvis du ikke klarer å få en ereksjon, kan det hende at du ikke trenger å dra til legen eller helsepersonell umiddelbart.

Først kan du prøve å gjøre noen enkle livsstilsendringer for å se om du merker en forskjell i ereksjonene dine. Dette kan være å ha et balansert kosthold og sørge for at vekten din er innenfor sunn BMI.

Regelmessig trening kan også hjelpe. 150 minutter med moderat fysisk aktivitet eller 75 minutter med energisk aktivitet er den anbefalte ukentlige mengden for å holde deg trent og redusere risikoen. Hvis du røyker, vurder å slutte. Om du drikker mye, prøv å kutte ned slik at forbruket ditt faller innenfor 14 enheter i uken.

Sikt på å sove regelmessig mellom seks til åtte timer om natten. Søvnmangel kan også bidra til ED-symptomer og øke risikoen for helsetilstander som kan øke sannsynligheten for impotens.

Etter å ha prøvd disse stegene, hvis du fortsatt har problemer med å bli hard, kan det være verdt å diskutere symptomene dine med en lege.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke blir hard?

Hvis du har vedvarende problemer (at du for eksempel ikke har hatt en ereksjon på ukesvis, til tross for et ønske om det og en følelse av å være opphisset) kan dette være et tegn på at du har alvorlig erektil dysfunksjon. Hvis dette er tilfelle, kan det være lurt å ta et International Index of Erectile Function (IIEF)-spørsmålsskjema.
ED-testen stiller spørsmål om symptomene dine, og ber deg om å gi deg selv en score fra 1 til 5. Til slutt, kan den sammenlagte poengsummen gi deg en bedre idé om hvor alvorlige symptomene dine er, og typen erektil dysfunksjon du har.

Hvor hard bør en ereksjon være?

En fullt erigert penis bør føles fast, stiv og hard nok for penetrerende sex. Hvis du føler at ereksjonen din ikke er så fast som den burde være, spesielt når du er opphisset eller seksuelt stimulert, kan dette peke på ED.

Én ting du kan prøve er å måle din erektile fasthet over en tidsperiode (én måned, for eksempel). Du kan score ereksjonene dine som følger:

Penis blir ikke større

Penis er større, men ikke hard

Penis er hard, men ikke hard nok til penetrering

Penis er hard nok for penetrering, men ikke helt hard

Penis er helt hard og fullt stiv.

En sunn, gjennomsnittlig mann bør vanligvis ha en ereksjonssum på fire når man er opphisset. Men det er også normalt å score mindre enn dette iblant.

Hvis du merker at din erektile stivhet i gjennomsnitt scorer tre eller mindre, da er ikke ereksjonene dine så harde som de burde (eller kunne) være, og dette kan være en indikasjon på ED.

Vanskeligheter med å opprettholde ereksjonen

Noen menn kjenner at når de er opphisset, så blir de først erigerte, som de vanligvis skulle forvente. Men så klarer de ikke å opprettholde en lang nok ereksjon for sex.

Hvis du har problemer med å opprettholde en ereksjon, eller din penis ikke vil holde seg hard mens du er opphisset, er dette også et tegn på erektil dysfunksjon. Det kan være bare moderat ED, og ikke alvorlig, der du ikke oppnår en ereksjon i det hele tatt.

Å miste en ereksjon under sex kan være et symptom på både fysisk og psykologisk ED. Du kan adressere de fysiske problemene ved å forbedre din helhetlige livsstil og generelle helse. Noen menn prøver bekkenbunnsøvelser for å forbedre ED, men hvor effektive disse er har ikke blitt studert særlig.

Hvis du ikke klarer å opprettholde en ereksjon, og du tror årsakene kan være psykogeniske, prøv å snakke om det med partneren din. Problemer med libido eller vanskeligheter i et forhold kan ofte forårsake psykologisk ED. Hvis du tror problemet kan ha å gjøre med den mentale helsen din, vil du kanskje snakke med en rådgiver eller ekspert på seksualhelse.

Hvis du fortsatt har problemer med å opprettholde en ereksjon etter du har prøvd disse stegene, er det best å dra til legen din og snakke om det med dem.

Hvor lenge varer en ereksjon?

Tiden en ereksjon varer vil variere fra person til person.

Og hvor lenge du har en ereksjon, kan avhenge av hva du gjør (som om du har sex eller ikke).

Hvis du har sex, så ender ereksjonen alltid ved ejakulasjon. Og det er umulig å oppnå en umiddelbart etterpå (dette kalles refraktærperioden).

En studie av 500 par viste at gjennomsnittstiden det tok å ejakulere var rundt fem og et halvt minutt.

Nocturnal penile tumescence (NPT), hverdagslig kjent som nattlige ereksjoner eller morgenbrød, er ereksjoner som oppstår mens man sover. For sunne menn er det helt vanlig, og sies å vare mellom 25 til 35 minutter om gangen. De kan oppleves mellom tre og fem ganger om natten.

Men hvor lenge du har en ereksjon er også delvis subjektivt, og ned til hva som føles komfortabelt og tilfredsstillende for deg. Hvis du er misfornøyd med tiden du kan holde en ereksjon, kan du prøve og utøve ereksjonskontrolløvelser, som bekkenbunnøvelser.

Du kan også prøve “edging”-teknikken, en orgasmekontrolløvelse. Edging refererer til å redusere seksuell stimulans til klimaks, og stoppe og forhindre ejakulasjon i det øyeblikket. Du venter så lenge du føler er komfortabelt, og så begynner du å ha sex igjen. Edging-praksisen ble opprinnelig designet som en behandling for prematur ejakulasjon i 1956, men er også ansett for å hjelpe med ED.

Hva betyr ED for mitt sexliv?

Du kan føle at god ereksjonshelse og harde ereksjoner er nøkkelen til et sunt sexliv, og dette er sant mesteparten av tiden. Men det er mulig å ha sex uten en ereksjon, og dette har mye å gjøre med hvordan vi definerer sex.

Hvis du definerer sex kun som penetrerende, kan ED åpenbart være et stort problem for ditt sexliv. Men det er også verdt å tenke på annen praksis som oralsex, eller andre måter dere kan ha sex på uten penetrasjon. Det kan være verdt å sitte ned med partneren din for å snakke om symptomene dine, og hvordan du kan klare å utføre seksuell aktivitet uten en ereksjon. Du kan også tenke på leker, proteser og pumper.

Det er mulig å oppnå orgasme og ejakulere mens du også bare er delvis erigert. Så impotens hos menn kan være vanlig, men det må virkelig ikke være slutten på ditt sexliv.

Er erektil dysfunksjon permanent?

Mens erektil dysfunksjon kan være vanskelig og personlig plagsomt, må det ikke vare for alltid. Å takle både de fysiske og psykologiske årsakene kan påvirke hvor lenge erektil dysfunksjon varer.

For eksempel, viste en studie publisert i tidsskriften om seksualmedisin at etter fem år, ble bedring avdekket hos opptil 29% av deltakerne av studien. De hevdet at “seksuell dysfunksjon hos aldrende menn er en dynamisk lidelse der dens forekomst og bedring er spådd av flere risikofaktorer som kan endres.” Litt enklere formulert, å ta sunnere valg rundt livsstil kan hjelpe med erektil dysfunksjon over tid, og, i noen tilfeller, reversere symptomene.

Likevel, om symptomene dine ikke har forsvunnet selv etter du har tatt steg for å redusere dem, eller du har strevd med ED i flere år og det har påvirket hele din livskvalitet, så finnes det mange effektive, godt tolererte behandlinger tilgjengelige.

Hvordan kan jeg finne ut om jeg har ED?

Du bør snakke med en lege eller medisinsk personell, spesielt om du opplever ED for første gang. De vil kunne diskutere symptomene dine, og hjelpe deg med å finne ut hva årsaken er, og om behandling kan hjelpe.

Denne siden ble klinisk gjennomgått av Dr Daniel Atkinson, Klinisk ansvarlig den 09. desember 2022. Neste gjennomgang av innholdet er forventet den 09. desember 2022.

Hvordan vi innhenter informasjon.

Når vi gir deg statistikk, data eller en konsensus, så forteller vi deg hvor de stammer fra. Vi anser kun data fra anerkjente kilder som klinisk pålitelige. Det gjelder blant annet statlig finansierte helseorgan, fagfellevurderte medisinske tidsskrift eller anerkjente analyse- eller dataorgan. Les mer om dette i vår redaksjonelle politikk.