Treated | blogg | Vektreduksjon | Slik får du fart på metabolismen din
Metabolisme er et vanlig begrep som vi alle har hørt om. Det er ikke uvanlig at folk forbinder vektøkning med en treg metabolisme, eller vekttap med en rask metabolisme. Men stemmer dette? Hva er egentlig metabolisme?
Enkelt sagt refererer metabolisme til reaksjonene i kroppen på cellenivå som bidrar til å omdanne kalorier vi får i oss fra mat og drikke til brukbar energi. Det er bevis som tyder på at det å ha kunnskap om metabolismen din kan hjelpe deg med å finne ut om du har økt risiko for fedme, og med å sette opp en kostholdsplan tilpasset dine behov, noe som kan bidra til vektreduksjon.
Ekstreme kostholdsplaner, som de fleste «crash»-dietter, kan senke metabolismen din og gjøre det vanskeligere for deg å gå ned i vekt på lang sikt. Mens aerobe treningsøvelser i kombinasjon med vekttrening kan bidra til økt metabolisme, noe som gjør det enklere for deg å gå ned noen kilo.
Metabolisme omfatter alle de kjemiske prosessene som skjer i kroppen på cellenivå daglig. Det er disse prosessene som bidrar til at du puster, fordøyer maten, tenker, tar avgjørelser, og alt annet som er nødvendig for å holde deg i livet.
Selv om metabolismen er ansvarlig for mange ting, ble begrepet først populært da det ble satt i sammenheng med vektøkning eller vektreduksjon. En vanlig påstand er at en treg metabolisme gjør deg fet og en rask metabolisme gjør deg slank, men så simpelt er det ikke.
Alle kjemiske prosesser i kroppen krever energi, og minimumsmengden energi som er nødvendig for å holde deg i gang refereres til som hvilemetabolisme. Dette gir et estimat av antall kalorier du forbrenner bare ved å eksistere. Så en treg metabolisme vil bety at du trenger mindre energi for å overleve enn noen med en rask metabolisme, som vil trenge flere kalorier for at kroppen deres skal fungere optimalt.
Hastigheten på metabolismen avhenger av kjønn, alder, gener og kroppsstørrelse. Metabolisme er ikke en bestemt verdi, men snarere en avhengig variabel – som vil si at det endrer seg når man blir eldre, går ned eller opp i vekt, og får eller mister muskler.
Muskler er en av de største faktorene. Hastigheten på metabolismen kommer an på muskelmassen din, da noen med stor muskelmasse vil ha en mye høyere hvilemetabolisme i forhold til andre som har en høy fettprosent med lite muskler.
Det kan være avgjørende for din vektreduksjonsreise å vite om du har en treg eller rask metabolisme. Når du kjenner til hvilemetabolismen din, vil du kunne lage en kostholdsplan som tar i betraktning hvor mange kalorier du trenger for å overleve. Når du har gjort det, trenger du bare å trekke fra 100 til 200 kalorier for å sikre at du har et kaloriunderskudd.
Hvilemetabolismen din er den minste mengden kalorier/energi som kroppen din trenger for å fungere på daglig basis. En treg metabolisme betyr vanligvis bare at du har en lav hvilemetabolisme (BMR). Mens kroppen din tror den fungerer på en smart måte ved å forbrenne energi så effektivt som mulig, og ved å kunne leve på færre kalorier, senker dette vanligvis bare ditt daglige kaloribehov og tvinger deg til å begrense kaloriinntaket ditt for å unngå å gå opp i vekt.
Men sannheten er at det ikke bare er metabolismen din å skylde på. De viktigste faktorene som bidrar til vektøkning er genetikk, en stillesittende livsstil, høyt kaloriinntak eller til og med enkelte medisiner og dårlige vaner, som for eksempel søvnmangel.
Hvis du har en treg metabolisme kan det hende du må begrense kaloriinntaket ditt og/eller øke aktivitetsnivået ditt for å holde deg i form og opprettholde en sunn kroppsvekt. Hvis du finner ut hva hvilemetabolismen din er og trekker 200 kalorier fra den, så har du en retningslinje for hva ditt daglige kaloriinntak bør være. Dette kan bidra til et gradvis vekttap, men uten å være for ekstremt, da det kan senke metabolismen din ytterligere.
Det er flere ting du kan prøve å gjøre hvis du vil øke metabolismen din. Bevis tyder på at vektøkning og fedme i stor grad kan tilskrives mangel på fysisk aktivitet, og en langsom forbrenning kan avhjelpes med en regelmessig treningsrutine.
Enkelte matvarer og drikker kan bidra til å øke metabolismen, nemlig kaffe, te, proteinrik og krydret mat. Men det finnes lite vitenskapelig bevis for dette. Å inkludere disse matvarene og drikkene inn i kostholdet ditt kan bidra til langsiktig vektnedgang og dens vedlikehold, men det beste du kan gjøre er å sørge for at du forbrenner flere kalorier enn du bruker. En kombinasjon av aerobe treningsøvelser og vekttrening kan brukes som et godt fundament for å få fart på metabolismen din og gå ned noen overflødige kilo.
Det finnes ikke noen typiske matvarer eller drikker som øker metabolismen. Men det er visse matvarer som kan øke metabolismen litt etter litt, samt generelle råd som vil ha en merkbar effekt på helsen din om de følges.
Eksempelvis:
Det er ikke en garantert måte å øke metabolismen på, men noen treningsformer er flotte for å forbedre helsen din og potensielt øke hvilemetabolismen din, som for eksempel:
![]()
Nei, du trenger ikke å øke metabolismen din for å gå ned i vekt. Det er mange ting du kan gjøre for å oppnå varig vektreduksjon. Du kan prøve et kosthold med høyt proteininnhold og lite fett. Du kan prøve å unngå fritert mat, søtsaker og bakverk, og andre kaloririke matvarer. Du kan etablere en treningsrutine. Du kan også prøve medisiner som bidrar til vektreduksjon avhengig av din BMI. Men du vil kun gå ned i vekt om du inntar færre kalorier enn du bruker. Så jo lavere forbrenning du har, desto mindre mat kan du spise og desto langsommere vil du gå ned i vekt. Det er med andre ord ikke nødvendig å øke metabolismen din for å gå ned i vekt, men det vil hjelpe.
Hvordan vi innhenter informasjon.
Physiology, Metabolism.PubMed.
Metabolic Determinants of Weight Gain in Humans. Obesity, 27(5), pp.691–699.
Energy metabolism, fuel selection and body weight regulation. International Journal of Obesity, 32(S7), pp.S109–S119.
Har du et tema du ønsker at vi skal ta opp i en kommende artikkel? Si fra til oss.
Vi tilpasser helsetjenester til deg. Meld deg på vårt nyhetsbrev og få tilsendt spesifikke helseartikler som utgjør en forskjell.
Ansvarsfraskrivelse: Denne informasjonen er ikke ment som en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Hvis du lurer på noe eller er bekymret for din helse, må du snakke med en lege.
We’ve sent you an email asking you to confirm your email address.
Ved å klikke på ''Abonner nå'' godtar du vår personvernerklæring. Redaksjonell politikk.
(Og legg igjen e-posten din også, slik at vi kan gi deg beskjed hvis vi skriver en artikkel basert på forslaget ditt.)