Migrene kjennetegnes av alvorlig hodepine som kan forårsake fysisk svekkelse. Det oppleves som en intens, bankende smerte på den ene siden av hodet.
Svar på noen få spørsmål om din helse, så vil våre eksperter gi deg skreddersydde behandlingsalternativer. Bestill migrenebehandlingen din på nettet, på abonnement.
Dette er inkludert i prisen:
Konsultasjon
Svar på noen spørsmål om din helse slik at vi kan bli bedre kjent med deg.
Gratis 48 timers frakt
Behandlingen din blir levert i sikker emballasje allerede neste dag.
Etterbehandling
Vi vil kontakte deg regelmessig for å høre hvordan det går.
Migrene er en form for hodepine som kan være ekstremt smertefullt. I tillegg kan migrene svekke din dømmekraft, dine bevegelser og gjøre det vanskelig å utføre grunnleggende daglige gjøremål. Når du har hodepine kan det kanskje lindres ved bruk av reseptfrie smertestillende midler, men migrene krever behandling og medisinsk oppfølging.
Noen migrener innledes av det som kalles en "aura". Aurasymptomer kan være nesten like ubehagelige som migrenehodepine, og inkluderer observasjon av blinkende lys, sikksakk-linjer eller svarte flekker som ikke er der, og kan også komme til uttrykk som økt følsomhet for støy og lys, og følelse av nummenhet i den ene hånden som kan strekke seg til armen og ansiktet. Alle disse aurasymptomene regnes som tidlige tegn på migrene.
Det er ikke alltid tilfellet at man opplever aurasymptomer, og mange migrenepasienter opplever ikke aura i det hele tatt. Det finnes også en type migrene hvor man får aurasymptomer, men ikke noen hodepine i det hele tatt. Denne typen kalles for ‘’stille migrene’’.
Hvem kan få migrene?
Hvem som helst kan rammes av migrene, og det kan forekomme når som helst. Men noen studier viser at kvinner har større sannsynlighet for å oppleve migrene enn menn. Denne tilstanden er også mer utbredt blant folk som har en familiehistorie med migrene.
Selv om den eksakte årsaken til migrene er ukjent, er det noen få kjente mulige utløsere som for eksempel høyt stressnivå, uregelmessig søvnmønster og for lite søvn, eller for høyt alkoholforbruk eller koffeininntak.
Hvor vanlig er det å få migrene?
Migrene er den vanligste årsaken til tilbakevendende hodepine. Selv om det kan være genetisk, kan alle oppleve det på grunn av emosjonelle, fysiske og miljømessige triggere. Det antas at minst 20 % av kvinner og 10 % av menn opplever å få migreneanfall i løpet av livet.
Denne siden ble klinisk gjennomgått av Dr Daniel Atkinson, Klinisk ansvarlig den 19. november 2022. Neste gjennomgang av innholdet er forventet den 18. november 2024.
Hvordan vi innhenter informasjon.
Når vi gir deg statistikk, data eller en konsensus, så forteller vi deg hvor de stammer fra. Vi anser kun data fra anerkjente kilder som klinisk pålitelige. Det gjelder blant annet statlig finansierte helseorgan, fagfellevurderte medisinske tidsskrift, anerkjente analyse- eller dataorgan. Les mer om dette i Redaksjonell politikk
Migrene
Hva forårsaker migrene?
Den eksakte årsaken til migrene er ukjent, men det finnes teorier om at det kan være et resultat av unormal hjerneaktivitet som påvirker hjernesignaler, kjemikalier og blodårer i hjernen.
Migrene har ofte triggere som er forskjellige fra person til person. Det kan være emosjonelle, fysiske og miljømessige triggere, så for å prøve å identifisere hva som trigger migrene hos deg må du loggføre alle endringer du observerer frem til du får migrene.
En vanlig utløser er for eksempel hormonelle endringer, spesielt hos kvinner. Det skjer hormonelle endringer, spesielt av østrogen, rundt menstruasjonen som forårsaker migrene. De kan imidlertid oppleve en bedring av migrenen etter overgangsalderen.
Hva er symptomer på migrene?
Symptomer vil variere avhengig av hvilken type migrene du opplever. Det finnes tre former for migrene: migrene med aura, ‘’stille migrene’’ og migrene uten aura. Selv om hver av de kan gi mange symptomer, vil du muligens ikke oppleve alle symptomene, siden de oppleves ulikt av alle.
Migrene med aura
Midlertidige synsforstyrrelser
Kvalme
Følsomhet for lys og lyd
Svimmelhet
Talevansker
Nummenhet
Muskelsvakhet
Intens hodepine, vanligvis bare på den ene siden av hodet
‘’Stille migrene’’
Døsighet
Nakkestivhet
Synsforstyrrelser
Forstyrrelse av smakssans og høreforstyrrelse
Nummenhet
Muskelsvakhet
Kvalme og oppkast
Hetetokter og frysninger
Svimmelhet
Følsomhet for lys og lyd
Migrene uten aura
Intens hodepine, vanligvis bare på den ene siden av hodet.
Denne siden ble klinisk gjennomgått av Dr Daniel Atkinson, Klinisk ansvarlig den 19. november 2022. Neste gjennomgang av innholdet er forventet den 18. november 2024.
Hvordan vi innhenter informasjon.
Når vi gir deg statistikk, data eller en konsensus, så forteller vi deg hvor de stammer fra. Vi anser kun data fra anerkjente kilder som klinisk pålitelige. Det gjelder blant annet statlig finansierte helseorgan, fagfellevurderte medisinske tidsskrift, anerkjente analyse- eller dataorgan. Les mer om dette i Redaksjonell politikk
Migrene
Hvilke migrenemedisiner finnes?
Det finnes ingen kur for migrene, men den rette behandlingen kan bidra til å lindre symptomene. De vanligste behandlingene som tilbys for migrene er smertestillende tabletter. Noen ganger kan du få tabletter du kan ta når migrene oppstår, eller du kan ta tabletter daglig, noe som kan bidra til å redusere frekvensen av migrene. Eller en kombinasjon av begge.
Dersom du har problemer med å svelge tabletter eller bare foretrekker noe annet enn tabletter, finnes det også symptomlindrende behandlinger i form av nesespray og smeltetabletter som løser seg raskt i munnen.
Finnes det en ‘’beste’’ behandling mot migrene?
Ingen behandling kan betraktes som ‘’den beste’’ som sådan, siden alle reagerer ulikt på behandlinger, og noen fungerer bedre enn andre avhengig av spesifikke helsebehov. Vår lege kan gi deg råd og hjelpe deg med å finne en passende behandling for deg.
Noen studier har sammenlignet effektiviteten til ulike behandlinger. For eksempel har en studie sammenlignet effekten av de forebyggende medisinene melatonin 3 mg og amitriptylin 25 mg mot placebo, og funnet at både melatonin og amitriptylin er effektive sammenlignet med placebo. Men melatonin er generelt sett bedre enn amitriptylin, og tolereres bedre.
Til syvende og sist, uansett hvilken behandling du bruker, har man sett at fysisk aktivitet, unngåelse av potensielle triggere og livsstilsendringer spiller en sentral rolle i forebygging og behandling av migrene.
Krever migrene bestandig behandling?
Hvorvidt du trenger behandling eller ikke vil avhenge av alvorlighetsgraden av anfallene og i hvor stor grad de påvirker livet ditt. Hvis du finner et bestemt mønster på hva som utløser migrenen, kan du unngå disse utløserne. Dette er ofte lettere sagt enn gjort, men dersom du klarer å håndtere migrenen på denne måten, vil du ikke trenge å bruke medisiner.
Når du får migrene kan du føle et sterkt behov for å ta smertestillende, men høyt forbruk av smertestillende kan øke hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfallene. Så dersom du får migrene ofte bør du snakke med legen om annen type behandling enn smertestillende.
Denne siden ble klinisk gjennomgått av Dr Daniel Atkinson, Klinisk ansvarlig den 19. november 2022. Neste gjennomgang av innholdet er forventet den 18. november 2024.
Hvordan vi innhenter informasjon.
Når vi gir deg statistikk, data eller en konsensus, så forteller vi deg hvor de stammer fra. Vi anser kun data fra anerkjente kilder som klinisk pålitelige. Det gjelder blant annet statlig finansierte helseorgan, fagfellevurderte medisinske tidsskrift, anerkjente analyse- eller dataorgan. Les mer om dette i Redaksjonell politikk
QuickStats: Percentage* of Adults Who Had a Severe Headache or Migraine in the Past 3 Months, by Sex and Age Group — National Health Interview Survey, United States, 2018†,§. (2020)
MMWR. Morbidity and Mortality Weekly Report, 69(12), p.359. Tilgjengelig på:
Antonaci, F., Nappi, G., Galli, F., Manzoni, G.C., Calabresi, P. and Costa, A. (2011).
Migraine and psychiatric comorbidity: a review of clinical findings. The Journal of Headache and Pain, [online] 12(2), pp.115–125. Tilgjengelig på:
Denne siden ble klinisk gjennomgått av Dr Daniel Atkinson, Klinisk ansvarlig den 19. november 2022. Neste gjennomgang av innholdet er forventet den 18. november 2024.
Ansvarsfraskrivelse: Denne informasjonen er ikke ment som en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Hvis du lurer på noe eller er bekymret for din helse, må du snakke med en lege.
Fortell oss om du leter etter en spesifikk tilstand eller behandling, så vil vi se nærmere på det for deg.
Denne behandlingskategorien er ikke forenlig med det kjønnet du har valgt.
Hvis du gjorde en feil ved valg av kjønn, kan du endre dette ved å trykke på ''Avbryt'' nedenfor og endre kjønnet ditt. Hvis du har oppgitt riktig kjønn, men gjorde en feil ved valg av behandlingskategori, kan du endre dette ved å trykke på ''Velg annen behandling'' nedenfor.